Hva er cannabis?
Cannabis utvinnes av hampplanten Cannabis sativa. Marihuana består av tørkede deler av planten, mens hovedbestanddelen i hasj er harpiks fra planten. Det lages også cannabisolje ved uttrekk av planten. Cannabis er det mest utbredte narkotiske stoffet i Norge, og det produseres hovedsakelig i Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika.

Hvor utbredt er bruken av cannabis?
Fordi cannabisbruk er et tema som får bred mediadekning og noe mange snakker om, kan det virke som om det er mer utbredt enn det faktisk er. Spørreundersøkelser viser imidlertid at bare litt mer enn hver fjerde ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo har forsøkt cannabis. Og færre enn hver sjette ungdom har brukt cannabis det siste halvåret. Tar man hele landet i betraktning er tallene enda lavere (henholdsvis 18,8 og 8,8%). I løpet av de to siste årene er det også blitt færre i denne aldersgruppen som er for legalisering av cannabis (det dreier seg om mindre enn én av ti på landsbasis).

Hvordan brukes cannabis?
Den vanligste metoden for inntak av cannabis er røyking, men det kan også spises.

Hvorfor brukes cannabis?
Mange opplever hasjrusen som en behagelig rus, uten de negative effektene til alkohol, som for eksempel fyllesyke. Derfor er det også lettere å bruke hasj ofte. Av og til kunne det imidlertid være lurt å sammenligne - ville du ha drukket alkohol like ofte som du røyker? Eller ville du da tenkt at du hadde et alkoholproblem?

Kan cannabis brukes medisinsk?
Cannabis kan benyttes i behandling av grønn stær og for å redusere kvalme, som følge av behandling, hos kreftpasienter. Konsentrasjonen og doseringen blir da strengt kontrollert. Bruken av cannabis på disse områdene er imidlertid lite utbredt, og fremdeles på forsøksstadiet. Norske myndigheter mener imidlertid at det finnes medisiner med mer forutsigbar styrke og virkning på markedet, og cannabis er derfor ikke i medisinsk bruk her i landet.

Konsentrasjonen av virkestoff i ulike cannabispreparater
THC (delta-9-tetra-hydro-cannabinol) er det mest psykoaktive stoffet i cannabis, men bare ett av over 400 stoffer i cannabisrøyk. Konsentrasjonen av THC har betydning både for rusens intensitet og skadevirkningene. På grunn av foredling av cannabisplanten har konsentrasjonen av THC i marihuana og hasj øket de siste 15 årene, fra henholdsvis 0,3-4% og 6-8 % til opptil 20%. Mange bruker forskningsresultater fra 60-70 tallet for å argumentere for at hasj ikke er så farlig, men da konsentrasjonen av THC var lavere før har disse resultatene begrenset verdi idag.

Hvordan virker cannabis i kroppen?
Det er nå påvist at THC virker som en neurotransmitter. Neurotransmittere er signalstoffer som virker som "budbringere"  mellom ulike sentra i hjernen. THC binder seg til reseptorer (mottagere) som hovedsakelig finnes i bestemte deler av hjernen. Disse funnene stemmer godt overens med virkningene og bivirkningene av cannabis, og da spesielt de psykomotoriske virkningene (muskelbevegelser styrt av hjernen) og innvirkningen på de kognitive funksjonene (tenkeevne og hukommelse). Som andre stoffer virker hasj forskjellig fra person til person og avhengig av dose, men hovedvirkningene kan deles inn i to: Hasj virker både dempende og euforiserende. Den ene rusen gir brukeren ro og avslapning, den andre påvirker følelsesliv og tankefunksjoner. Med dette menes forstyrrelser av tidsoppfatning, sanseinntrykk og oppmerksomhet, samt at korttidshukommelsen og innlæringsevnen svekkes. Ved høye doser eller langvarig bruk kan hallusinasjoner og vrangforestillinger forekomme.

Rusens to faser
1) Den første fasen varer fra 15 til 45 minutter og preges av fysiske symptomer. Disse kan være hjerteklapp, svimmelhet, hoste, trykk i hodet, øket puls, tørrhet i øynene, munn og svelg. Dessuten blir øynene lett blodsprengte (røde) og man kan bli overfølsom for lys.

2) I den andre fasen er de psykologiske symptomene mer fremtredende. Dette er en mer innadvendt tilstand som varer i ca. 3 timer (for vanerøykeren varer den kortere, rundt én og en halv time). Her flyter gjerne tankene, farger, lukter og lyder sanses sterkere og blir mer framtredende.

Kronisk rus
Ved langvarig og jevnlig bruk hoper THC seg opp i fettvevet slik at stoffet vil være konstant tilstede i kroppen. Mange vil etterhvert bli sløve og passive. Denne forandringen skjer gradvis, og det kan være vanskelig for brukeren å innse at det har skjedd pga. cannabisbruken. Den akutte rusen gir nå en følelse av å fungere "normalt", og man kan føle at det er nødvendig å røyke cannabis for å være i stand til å utføre noe. Røykingen oppleves som et energitilskudd, som må til for at man skal føle seg vel. Den kroniske rusen har nå blitt en ny normaltilstand, og den akutte rusen får en ny funksjon, ved at man ikke lenger røyker for å oppleve rusen, men for å fungere "normalt".

Skadevirkninger av cannabis
Cannabis er blant de mer psykopatogene narkotiske stoffene. Med dette mener man at bruk av cannabis kan føre til utvikling av ulike psykiske forstyrrelser som angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger i større utstrekning enn f.eks. bruk av heroin. Bruk kan også utløse akutte forvirringstilstander, som bl.a. kjennetegnes av vanskeligheter å orientere seg i tid og rom. Rusen kan utløse angstanfall av varierende styrke.

Cannabis og tankefunksjoner
Flere studier har vist at utbredt bruk fører til nedsatt evne til komplekse tankeoperasjoner, dårligere korttidshukommelse og vanskeligheter med å fullføre oppgaver som krever tankemessig fleksibilitet. Hvor lenge disse skadene vedvarer er uklart. Dette betyr at det er vanskeligere å lære når du bruker hasj. Det blir både vanskeligere å følge med på skolen, og å huske det etterpå.

Påvirker kroppens utvikling
Kroppslige og psykologiske modningsprosesser forstyrres ved bruk av cannabis. Bruken påvirker hormonbalansen i kroppen, som igjen påvirker spermieproduksjon og menstruasjonssyklus. Ungdom i vekst er mer utsatt for skadevirkninger enn voksne, og bruken kan forsinke puberteten. Utviklingen kommer i gang igjen et par måneder etter at man slutter å bruke.

Cannabis, psykoser og schizofreni
Det er delte meninger om cannabisbruk kan føre til schizofreni. Det finnes likevel et stort antall rapporter som bekrefter en sammenheng. Psykosen karakteriseres av forfølgelsesmani, vrangforestillinger og hallusinasjoner, og av og til aggressivitet og oppstemthet. Sannsynligvis øker selvmordsrisikoen, og opplevelsen kan ha innvirkning på personen for resten av livet.

Fører cannabisbruk til misbruk av tyngre narkotiske stoffer?
Cannabisbruk i seg selv fører ikke til bruk av tyngre stoffer. Det at en forsøker cannabis gjør ikke at man havner lukt i «dophelvete», som mange foreldre innbiller seg. Det finnes likevel vitenskapelig støtte for iallfall én sammenheng, nemlig at jo mer intensiv bruken er, desto større er sannsynligheten for at man går over til tyngre narkotiske stoffer. Det er ingen automatikk i at hasj eller alkohol direkte fører til tyngre stoffer, men sjansene for misbruk øker jo yngre du er når du begynner. Man kan også peke på at en svært stor andel av de tunge misbrukerne har gått veien om f.eks. alkohol og cannabis. 

Innvirker på muskelkontroll
Cannabisrøyking har en negativ effekt på muskelbevegelser styrt av hjernen. Eksperimenter har vist at cannabis allerede i små doser nedsetter evnen til å kjøre bil. Virkningene på kroppen gjelder også andre situasjoner som stiller krav til koordinering, oppfattelse, og det å kunne reagere raskt.

Cannabis og svangerskap
THC tilhører de stoffene som overføres via morens blod til fosteret, noe som innebærer at THC kan skade fosteret. Studier har vist at cannabisrøyking under svangerskapet kan føre til lavere fødselsvekt.

Cannabis og sykdommer i luftveiene
Langvarig cannabisrøyking kan føre til kronisk bronkitt, som i seg selv kan føre til lungeemfysem. Det finnes kreftframkallende stoffer i cannabisrøyken, og det finnes nå en dokumentert sammenheng mellom cannabisrøyking og kreft i luftveiene. Cannabisrøyk inneholder langt mer tjære enn vanlig tobakksrøyk. På grunn av at man sjelden bruker filter, og holder røyken inne lenger for å oppnå større rus, blir faren for kreft i luftveiene større enn for tobakksrøyking.

Redusere bruk
Noen ønsker ikke å kutte ut helt, og mange har også et så begrenset hasjforbruk at det ikke hindrer dem i å nå sine mål. Ha likevel et bevisst forhold til om røykingen gjør deg sløv, og gjør det vanskeligere å få ting gjort. Kjenner du deg igjen i det som står ovenfor, kan det være en idé å kutte ned. Mange røyker mye i perioder, og røykingen går ut over skole, jobb og familie. Noen lider av "Imorra" (jeg skal gjøre det i morgen), og hukommelse som ikke funker helt (hva var det jeg skulle gjøre i morgen?). Hvis man finner ut at man vil slutte helt, kan rådene nedenfor være til hjelp.

Hvordan slutte med cannabis, og hva skjer da?
Det tar ca. 6 uker innen all THC er ute av kroppen. Derfor vil man fortsatt påvirkes av den kroniske rusen selv om man slutter på dagen. Vanerøykere får gjerne en abstinensperiode, som kan deles inn i tre trinn, hver med sine problemer og kjennetegn.

Første fase
Det første trinnet varer i ca. 12 dager. Man kan få søvnforstyrrelser, økt drømmeaktivitet, kald og varm svetting, muskelverk, hodepine, dårlig mage, nedsatt allmenntilstand, og være irritabel. I denne fasen er det viktig å ta en dag om gangen. Ikke bestem deg for at du aldri i fremtiden skal røyke cannabis. Bestem deg heller for å være rusfri i dag, så i morgen osv. Tilbakefall i denne fasen skjer ofte fordi man vil unngå abstinenssymptomene. Forsøk å fokusere på at disse symptomene er forbigående. Legg merke til hvordan du forandrer deg fra dag til dag.

Andre fase
Det andre trinnet varer i ca. 3 uker etter siste inntak, og er mer psykologisk preget. I denne fasen av avvenningen er det viktig å være klar over at du kommer til å fungere dårligere og få følelsesmessige svingninger. Dette er helt normalt, så fortvil ikke. Fokusér på det som får deg til å føle deg bra, og tenk på at alt snart kommer til å forandre seg til det bedre. Konsentrer deg om hvordan du løser dine hverdagsproblemer. Tilbakefall nå skyldes at du tankemessig ikke klarer å håndtere følelsene som dukker opp.

Tredje fase
Under denne fasen kan det være nyttig å granske din gamle måte å løse problemer på, og eventuelt erstatte den med noe nytt. Du kan nå begynne å planlegge framtiden. Tenk at dette er begynnelsen til en ny fase, og en fortsettelse på den modenhetsutviklingen som du har bremset med røykingen. Det forekommer ofte at vanerøykere går gjennom en periode med nedstemthet, tomhet og savn. Om dette ikke blir bedre er det viktig å søke profesjonell hjelp. Tilbakefall i denne perioden kan skyldes at du oppdager at du ligger etter utviklingsmessig, at du har for mye å ta igjen, og at du er usikker på hvordan du skal oppføre deg. Fortell venner at du har sluttet, og be dem om å hjelpe deg. Det beste er å slutte sammen med andre. Når du får sug, så tenk på hva det er som gjør at du føler suget akkurat nå. Ikke forsøk å bevise at du klarer å avstå fra å røyke cannabis gjennom å gå til plasser der du vet at man kommer til å røyke. Tenk på hva det var som fikk deg til å bestemme deg for å slutte med cannabis. Til slutt er det viktig å ikke erstatte cannabis med alkohol eller andre rusmidler.